Både jordens indre og solens stråler på overflaten er med på å varme opp berggrunnen. Og ikke nok med at grunnen varmes opp, men her lagres også varmen. Hvorfor ikke utnytte denne naturlige lagringsplassen til å varme opp, og eventuelt kjøle ned, bygninger?
Temperaturen i bakken er relativt konstant, noe som gjør bergvarme til en stabil varmekilde gjennom hele året. Til og med her oppe i nord, med lange og kalde vintre, klarer bergvarme stort sett og dekke varmebehovet gjennom hele året.
For å kunne hente opp varmen borrer vi energibrønner flere hundre meter ned i grunnen. Jo dypere brønn, dess mer stabil varme. I energibrønnene sirkulerer vann som plukker opp varmen fra grunnen.
På overflaten, gjerne i kjelleren på bygget som skal varmes opp, bygger vi en energisentral som står klar for å ta imot det oppvarmede vannet fra grunnen. Temperaturen økes i varmepumpen, slik at den kan fordeles ut til hele bygningen. Bergvarmen blir både til vannbåren varme og til varmtvann. Samtidig er vannet fra bakken ikke varmere enn at vi også kan bruke det til kjøling.
I Nære lager vi varmeløsninger som henter energien helt nær der den skal brukes. Dette er kortreist varme på sitt beste! Siden vi borrer oss rett ned i bakken blir også fotavtrykket lite, og vi gjør alltid det vi kan for å påvirke nærmiljøet minst mulig.
Bergvarme er også en av flere fornybare oppvarmingskilder. Solens stråler og varmen fra jordens indre er uendelige energikilder og vil gjennom året fylle på lageret nede i grunnen. Det betyr at vi kan fortsette å levere varme år etter år med det samme anlegget og de samme energibrønnene.
Visste du at vi også kan hente ut varme fra sjøvann? I sjønære områder kan det være fornuftig å heller se på å utnytte sjøvannsvarme istedenfor å borre oss ned i grunnen. Tilnærmingen er relativt lik, bare at vi lager oss rør ut i sjøen istedenfor dypt ned i grunnen. For å sikre lang levetid på anlegget, setter vi inn varmevekslere, slik at det kun er rent vann som sirkulerer i bygningen.
Velger du en varmeløsning fra oss, tar vi ansvar for alt fra borring til oppbygging av varmesentral. Varmesentralen blir selve hjertet som skal sikre god sirkulasjon av varme og varmtvann. Vi pleier å si at vi leverer anlegg fra A til rør, fordi vi tar for oss hele prosessen helt frem til rørene som fordeler varme og vann ut til hvert eneste rom i bygningen.
Vi bygger alle våre anlegg med en back up i tilfelle varmepumpen skulle stoppe. Skulle det likevel være noe problem med varmen vil vi alltid kunne hjelpe dere å finne ut hvor feilen ligger. En enkel måte å finne ut hvor feilen er å se på om det kun er enkelte beboer eller en hel bygning som ikke får varme som den skal. Problemer med hele bygningen betyr ofte at det er noe i anlegget som ikke fungerer optimalt, altså noe vi må fikse. Er det enkelte beboere eller mindre deler av en bygning som ikke får god varme, mens det fungerer optimalt ellers, er årsaken ofte en annen. Da er det alltid lurt å ta kontakt med en rørlegger som kan fikse sånn at varmen kommer tilbake.
Bergvarme, sjøvarme, jordvarme eller fjernvarme. Du har kanskje hørt uttrykkene før, men skjønner ikke helt hva som er forskjellen?
Henter varme langt ned fra berggrunnen gjennom dype energibrønner. Berggrunnen varmes opp av solstråler og jordens indre, og lagres der naturlig.
Samme prinsipp som bergvarme, men utnytter varme som naturlig lagres i sjøvann istedenfor fra berggrunnen. Et godt alternativ på sjønære tomter og store anlegg.
Istedenfor å grave seg dypt utnytter man heller varmen høyere opp i jorden. Sammenlignet med bergvarme brukes et større areal for å kunne hente ut like mye varme og rørene ligger horisontalt i bakken.
Større energisentraler lager varme til byer og større tettsteder. Varmen fordeles utover et større område gjennom et eget fjernvarmenett med nedgravde rør i bakken.